Et nystiftet aksjeselskap skal levere skattemelding med næringsspesifikasjon på lik linje med alle andre AS, men det første året skiller seg fra alle senere år på to konkrete punkter: det finnes ingen tall fra i fjor å bygge på, og regnskapsåret trenger ikke følge kalenderåret slik du kanskje forventer. Begge deler får praktiske konsekvenser for hvordan du fyller ut skattemeldingen.
Ingen fjorårstall å bygge på
I et etablert AS henter Skatteetaten inngående balanse fra fjorårets godkjente tall, og du (eller regnskapssystemet) trenger som regel bare å bekrefte at inngående og utgående balanse fra i fjor stemmer overens. Et nystiftet selskap har ingen slik historikk å lene seg på. Første års skattemelding og næringsspesifikasjon må bygges fra bunnen: inngående balanse er null, og alt som skjer fra stiftelsesdatoen og fram til regnskapsårets slutt må dokumenteres og føres selv, uten noe å sammenligne mot.
Det gjelder også aksjekapitalen. Ved stiftelsen betaler aksjonærene inn aksjekapitalen, og dette innskuddet er det første som skal bokføres. Det skal senere gjenfinnes i balansen i næringsspesifikasjonen, enten som bankinnskudd eller som andre eiendeler dersom kapitalen er brukt til å kjøpe noe selskapet trenger før årsslutt.
Uten fjorårstall er det heller ingen automatisk kontroll av at «tallene stemmer med i fjor». Den kontrollen kommer først når andre års skattemelding skal leveres, og inngående balanse for år to skal stemme med utgående balanse for år én. Det gjør at feil i den aller første balansen har en tendens til å bli stående uoppdaget lenger enn feil i etablerte selskaper, rett og slett fordi det ikke finnes noe historisk tall å avvike fra.
Hvor langt er det første regnskapsåret
De fleste går ut fra at regnskapsåret alltid følger kalenderåret. Det stemmer for de aller fleste AS, men ikke nødvendigvis for det aller første. Etter regnskapsloven § 1-7 andre ledd kan «den regnskapspliktiges første regnskapsår ...] være kortere eller lengre enn 12 måneder», med en øvre grense på 18 måneder ([lovdata.no).
I praksis betyr det at et selskap som stiftes sent i et kalenderår, kan velge å forlenge sitt første regnskapsår helt fram til utgangen av det påfølgende året, i stedet for å måtte avslutte et regnskap etter bare noen få måneder. Stiftes et AS 1. september 2026, kan første regnskapsår vare fra 1. september 2026 til 31. desember 2027, altså 16 måneder, i stedet for å stoppe etter fire måneder ved nyttår.
Dette skjer ikke automatisk. Om selskapet ender opp med et kort første regnskapsår, som i eksempelet bare de fire første månedene, eller et forlenget, avgjøres av hvordan bokføringen og regnskapsprogrammet settes opp ved stiftelsen. Er regnskapsåret allerede satt til å følge kalenderåret uten videre, er det det korte alternativet som gjelder, og da skal skattemelding for de første fire månedene leveres som normalt innen fristen 31. mai året etter.
Hva lengden på regnskapsåret betyr i praksis
Velger selskapet et forlenget første regnskapsår, forskyves også fristene som er knyttet til det. Skattemeldingen skal leveres innen 31. mai i året etter at regnskapsåret er avsluttet, ikke i året etter stiftelsen. I eksempelet over, med regnskapsår til 31. desember 2027, blir fristen for skattemeldingen 31. mai 2028, og det leveres ingen egen skattemelding for det korte stykket av 2026.
Det samme gjelder årsregnskapet til Regnskapsregisteret og den ordinære generalforsamlingen, som etter aksjeloven § 5-5 første ledd skal holdes «innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår» (lovdata.no). Et forlenget første regnskapsår gir dermed mer tid før den første rapporteringsrunden kommer, men også et lengre og mer sammensatt tallmateriale å holde styr på når fristen først forfaller.
For et helt vanlig holdingselskap uten annen aktivitet enn å eie aksjer i et driftsselskap, betyr et forlenget første år som regel bare at det er mer tid å forholde seg til før første innlevering, ikke flere reelle transaksjoner å rapportere.
Åpningsbalanse er ikke lenger et eget krav
En vanlig misforståelse er at et nystiftet AS må utarbeide en egen, revisorbekreftet åpningsbalanse før virksomheten kan starte. Det stemte tidligere, men bestemmelsen i aksjeloven § 2-8 om åpningsbalanse ble opphevet med virkning for regnskapsår avsluttet 31. desember 2017 eller senere.
I dag er det bare stiftelser med tingsinnskudd, altså innskudd i form av eiendeler i stedet for kontanter, som har et eget dokumentasjonskrav: en redegjørelse med revisorbekreftelse etter aksjeloven §§ 2-6 og 2-7 om at verdien av det som skytes inn, minst svarer til aksjeinnskuddet (lovdata.no). Stiftes selskapet med et rent kontantinnskudd, slik det aller vanligste holdingselskapet gjør, er det ingen åpningsbalanse å utarbeide utover det som følger av ordinær bokføring gjennom året.
Andre pliktige leveranser det første året
Stiftelsen og den første balansen er ikke det eneste som er nytt. Et nystiftet AS skal også levere sin første aksjonærregisteroppgave, med frist 31. januar året etter stiftelsesåret, uavhengig av om det har vært noen omsetning i selskapet. Denne oppgaven bekrefter aksjonærstrukturen slik den var ved utgangen av stiftelsesåret, og henger sammen med, men er ikke det samme som, skattemeldingen.
Har selskapet flere aksjonærer, er det verdt å sjekke at antall aksjer, aksjeklasser og eierandeler er registrert riktig fra dag én. Feil som oppstår i stiftelsesdokumentene har en tendens til å følge selskapet videre, siden det ikke finnes et fjorårstall å rette seg etter.
Kort oppsummert
Et nystiftet AS har to praktiske forskjeller fra et etablert selskap: ingen fjorårstall å hente inngående balanse fra, og et første regnskapsår som kan vare fra kortere enn tolv måneder til opptil 18. Velger selskapet et forlenget første år, forskyves fristene for skattemelding, årsregnskap og generalforsamling tilsvarende. Er stiftelsen gjort med et rent kontantinnskudd, er det ingen egen åpningsbalanse å utarbeide, bare ordinær bokføring fra stiftelsesdatoen.