Hva er skatteoppgjøret for aksjeselskaper
Skatteoppgjøret er Skatteetatens endelige fastsettelse av skatten til selskapet ditt. Etter at du har levert skattemeldingen, behandler Skatteetaten opplysningene og beregner hvor mye skatt aksjeselskapet faktisk skal betale. Resultatet av denne behandlingen er det som kalles skatteoppgjøret.
Tenk på det slik: skattemeldingen er det du sender inn, mens skatteoppgjøret er svaret du får tilbake. Oppgjøret viser om selskapet har betalt riktig beløp i forskuddsskatt, om det har penger til gode, eller om det skylder restskatt.
Skatteoppgjøret er ikke det samme som skattemeldingen. Skattemeldingen er grunnlaget du leverer inn, mens skatteoppgjøret er Skatteetatens beregning basert på det du har rapportert.
Når kommer skatteoppgjøret
For aksjeselskaper som leverer skattemeldingen innen fristen 31. mai, kommer skatteoppgjøret vanligvis i løpet av oktober samme år. Tidspunktet kan variere noe, men de fleste selskaper mottar oppgjøret mellom slutten av september og midten av november.
Du får beskjed når skatteoppgjøret er klart. Varselet kommer som regel i Altinn, og du kan også sjekke status direkte hos Skatteetaten. Det er lurt å holde et øye med dette, spesielt hvis selskapet har betalt forskuddsskatt i løpet av året.
Hva inneholder skatteoppgjøret
Skatteoppgjøret inneholder flere viktige opplysninger som du bør kjenne til:
Fastsatt skatt — det endelige skattebeløpet Skatteetaten har beregnet for selskapet.
Innbetalt forskuddsskatt — hvor mye selskapet allerede har betalt inn i løpet av inntektsåret.
Tilgodehavende — hvis selskapet har betalt for mye, vil differansen bli utbetalt.
Restskatt — hvis selskapet har betalt for lite, må differansen betales inn med tillegg av renter.
Eventuelt avvik fra skattemeldingen — hvis Skatteetaten har endret noe i forhold til det du leverte.
Det er viktig å gå gjennom oppgjøret nøye. Selv om de fleste oppgjør stemmer overens med skattemeldingen, kan det forekomme justeringer. Sjekk at tallene samsvarer med det du forventet.
Restskatt og tilgodehavende
Restskatt oppstår når selskapet har betalt for lite forskuddsskatt i forhold til den fastsatte skatten. Restskatten må betales innen tre uker etter at skatteoppgjøret er klart. Det beregnes renter på restskattbeløpet fra 15. mars i skattefastsettingsåret og frem til forfall.
Tilgodehavende betyr at selskapet har betalt mer i forskuddsskatt enn den endelige skatten. I slike tilfeller vil Skatteetaten utbetale differansen til selskapets konto, vanligvis kort tid etter at skatteoppgjøret er ferdig. Også her beregnes det renter, denne gangen i selskapets favør.
Husk at restskatt må betales innen fristen for å unngå forsinkelsesrenter. Sjekk betalingsinformasjonen i skatteoppgjøret nøye, inkludert KID-nummer og kontonummer.
Holdingselskaper og fritaksmetoden
Mange holdingselskaper opplever at skatteoppgjøret viser svært lav eller ingen skatt. Dette skyldes som regel fritaksmetoden, som gjør at utbytte og gevinst fra aksjer i andre norske selskaper i stor grad er fritatt for skatt.
Dersom holdingselskapet kun mottar utbytte fra datterselskaper og ikke har andre skattepliktige inntekter, vil den fastsatte skatten typisk være null eller svært lav. Tre prosent av utbyttet inntektsføres likevel etter fritaksmetoden, men dette gir som regel et beskjedent skattebeløp.
For holdingselskaper som ikke betaler forskuddsskatt, vil skatteoppgjøret bekrefte at det ikke er noe å betale — og heller ikke noe til gode.
Inaktivt AS med bankrenter — hva skjer
La oss se på et vanlig scenario: du har et sovende aksjeselskap som ikke driver aktiv virksomhet. Den eneste inntekten er renteinntekter fra bankinnskuddet. Hva skjer med skatteoppgjøret?
Renteinntekter er skattepliktige, og selskapet skal betale 22 prosent skatt av disse. Hvis selskapet for eksempel har 5 000 kroner i renteinntekter, blir skatten 1 100 kroner. Siden inaktive selskaper sjelden betaler forskuddsskatt, vil dette beløpet normalt fremkomme som restskatt i skatteoppgjøret.
Beløpet er som regel lite, men det er likevel viktig å betale innen fristen. Selv små beløp akkumulerer forsinkelsesrenter hvis de ikke betales i tide.
Hva gjør du hvis du er uenig i skatteoppgjøret
Dersom du mener at skatteoppgjøret inneholder feil, har du rett til å klage. Klagefristen er seks uker fra du mottok skatteoppgjøret. Klagen sendes til Skatteetaten, og du bør begrunne tydelig hva du mener er feil og hvorfor.
Vanlige grunner til klage kan være at Skatteetaten har endret fradrag du har krevd, at inntekter er feilberegnet, eller at det har oppstått tekniske feil i behandlingen. Sørg for å ha dokumentasjon klar som underbygger klagen din.
Merk at en klage ikke utsetter betalingsfristen for eventuell restskatt. Du må betale restskatten innen fristen selv om du har klaget, med mindre du søker om utsettelse.
Et nøyaktig skatteoppgjør starter med en korrekt levert skattemelding. Innoro leverer skattemeldingen for aksjeselskaper digitalt og i riktig format, slik at grunnlaget for skatteoppgjøret blir riktig fra starten.