To plikter, ett mål: korrekt rapportering
Alle aksjeselskaper i Norge må hvert år levere både skattemelding og årsregnskap. Mange blander de to, og det er forståelig — begge handler om selskapets økonomi, og begge er lovpålagte. Men de har ulike mottakere, frister og formål. I denne artikkelen forklarer vi forskjellen, slik at du vet hva som kreves av ditt selskap.
Hva er skattemeldingen for AS?
Skattemeldingen er selskapets rapportering til Skatteetaten. Den viser selskapets inntekter, kostnader og formue, og danner grunnlaget for beregning av selskapsskatt (22 % i 2026). Skattemeldingen leveres sammen med en næringsspesifikasjon som gir detaljert informasjon om resultat, balanse og midlertidige forskjeller.
Fristen for skattemeldingen er 31. mai 2026 (inntektsåret 2025). Fra og med 2024 må skattemeldingen leveres digitalt via et system — det er ikke lenger mulig å fylle den ut manuelt i Altinn.
Hva er årsregnskapet?
Årsregnskapet er selskapets økonomiske rapport til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Det viser selskapets økonomiske stilling og består av resultatregnskap, balanse og noter. Årsregnskapet er offentlig tilgjengelig — hvem som helst kan slå det opp.
Årsregnskapet skal godkjennes av generalforsamlingen innen 30. juni 2026, og sendes inn til Brønnøysund innen 31. juli 2026.
De viktigste forskjellene
Skattemelding | Årsregnskap | |
|---|---|---|
Mottaker | Skatteetaten | Regnskapsregisteret (Brønnøysund) |
Formål | Beregne selskapsskatt | Dokumentere økonomisk stilling (offentlig) |
Frist 2026 | 31. mai | 31. juli (innsending) |
Innhold | Inntekt, kostnad, formue + næringsspesifikasjon | Resultatregnskap, balanse, noter |
Offentlig? | Nei | Ja — tilgjengelig for alle |
Gebyr ved for sen levering | Tvangsmulkt: 672,50 kr/dag, maks 67 250 kr | Forsinkelsesgebyr: opptil ~69 940 kr over 26 uker |
Hvem må levere hva?
Alle aksjeselskaper — uansett størrelse, omsetning eller aktivitetsnivå — må levere både skattemelding og årsregnskap. Det gjelder også:
Holdingselskaper uten egen drift
Inaktive og sovende aksjeselskaper
Nystiftede selskaper som ikke har startet virksomhet
Selskaper under avvikling (frem til sletting)
Leveringsplikten opphører først når selskapet er formelt slettet fra Foretaksregisteret.
Hvordan henger de sammen?
Selv om skattemeldingen og årsregnskapet sendes til ulike mottakere, bygger de på det samme tallgrunnlaget. Resultatregnskapet i årsregnskapet viser hva selskapet har tjent og brukt — og de samme tallene danner utgangspunktet for skattemeldingen.
I praksis betyr dette at du bør utarbeide årsregnskapet først, og deretter bruke tallene derfra i skattemeldingen. Skattemeldingen inneholder også en næringsspesifikasjon med balanse og resultat — som i stor grad overlapper med årsregnskapet.
Viktig: Det er ikke uvanlig at tallene i skattemeldingen avviker noe fra årsregnskapet, fordi skattemessige og regnskapsmessige regler kan gi ulike verdier (for eksempel ved avskrivninger). Disse forskjellene kalles midlertidige forskjeller og rapporteres i næringsspesifikasjonen.
Hva skjer hvis du ikke leverer?
Konsekvensene er ulike for de to rapportene:
Skattemeldingen: Skatteetaten kan ilegge tvangsmulkt på 672,50 kr per dag (0,5 rettsgebyr), opptil 67 250 kr. Du risikerer også tilleggsskatt og skjønnsfastsettelse.
Årsregnskapet: Brønnøysundregistrene ilegger forsinkelsesgebyr som øker for hver uke: 1 345 kr/uke de første 8 ukene, deretter 2 690 kr/uke og til slutt 4 035 kr/uke. Maksimalt gebyr er ca. 69 940 kr over 26 uker.
Ved gjentatt manglende levering av årsregnskap kan Brønnøysund også tvangsavvikle selskapet.
Slik holder du oversikten
For de fleste små aksjeselskaper og holdingselskaper er prosessen grei når du kjenner fristene:
31. januar — Lever aksjonærregisteroppgaven
31. mai — Lever skattemeldingen med næringsspesifikasjon
30. juni — Godkjenn årsregnskapet i generalforsamling
31. juli — Send inn årsregnskapet til Brønnøysund
Innoro hjelper deg med skattemeldingen og næringsspesifikasjonen — du logger inn med BankID, ser over tallene og leverer digitalt på under 30 minutter.