Resultatpostene i næringsspesifikasjonen

Resultatregnskapet i næringsspesifikasjonen er ikke et fritt tekstfelt der du skriver inn kontonavnene fra regnskapet ditt. Det er bygget opp av et sett faste, standardiserte poster som Skatteetaten definerer, og hver krone fra selskapets regnskap skal plasseres i riktig post. For et lite eller inaktivt aksjeselskap er de fleste postene null, men de få postene som faktisk har innhold, er ofte akkurat dem det er lettest å plassere feil.

Hvorfor postene er faste, ikke frie

Næringsspesifikasjonen bruker et kodesystem der hver post har en fast definisjon, uavhengig av hva kontoen heter i ditt eget regnskapssystem. Et regnskapssystem som Tripletex eller Fiken mapper egne kontonumre til disse standardpostene automatisk, men fører du regnskapet manuelt eller i et enkelt regneark, må du selv vite hvilken post en gitt inntekt eller kostnad hører hjemme i.

Dette er også grunnen til at det gamle systemet med et fritt utfylt PDF-skjema, RF-1167 Næringsoppgave 2, er erstattet av dagens digitale format: et strukturert sett poster lar Skatteetaten validere tallene maskinelt før innsending, noe et fritekstskjema aldri kunne.

Driftspostene et enkelt selskap faktisk bruker

For et holdingselskap eller et inaktivt AS uten egen drift er det som regel bare tre-fire driftsposter som har innhold:

• Annen driftskostnad, som dekker regnskapshonorar, revisjonshonorar og lignende tjenestekjøp.

• Kontorkostnad, bankgebyr og lignende, som ofte føres som en egen undergruppe av annen driftskostnad.

• Salgsinntekt eller andre driftsinntekter, som for de fleste inaktive selskaper er null, men som skal fylles ut dersom selskapet for eksempel fakturerer et administrasjonsgebyr til et datterselskap.

Årsavgiften til Brønnøysundregistrene og eventuelle gebyrer fra Skatteetaten er også driftskostnader, og hører hjemme sammen med de andre kostnadene til drift av selskapet som juridisk enhet, ikke som en finanskostnad.

Finanspostene: renter, utbytte og fritaksmetoden

Det er finanspostene som skaper mest forvirring i et holdingselskap, fordi de ser like ut i banken, men skal plasseres helt forskjellig i næringsspesifikasjonen.

Renteinntekter fra bankinnskudd er en ordinær finansinntekt, og hele beløpet er skattepliktig på vanlig måte. Mottatt utbytte fra et annet norsk aksjeselskap er derimot i utgangspunktet skattefritt for et AS som mottaker, gjennom fritaksmetoden. Men «i utgangspunktet» er ikke det samme som «helt uten skattemessig konsekvens»: etter skatteloven § 2-38 sjette ledd bokstav a skal tre prosent av det mottatte utbyttet likevel anses som skattepliktig inntekt, det såkalte tilbakeføringsbeløpet (lovdata.no). Med en selskapsskatt på 22 prosent utgjør dette reelt sett en skatt på 0,66 prosent av mottatt utbytte, ikke null.

Merk at gevinst ved salg av aksjer i et annet aksjeselskap er fullt fritatt, uten den samme 3-prosentregelen som gjelder for utbytte. Det er utbytte, ikke gevinst, tilbakeføringsregelen retter seg mot. For et holdingselskap som både mottar utbytte fra og av og til selger aksjer i datterselskap, er dette et skille som er verdt å ha klart for seg, fordi de to postene skal føres og skattlegges ulikt selv om begge stammer fra samme investering.

Vanlige feilklassifiseringer

De feilene vi ser oftest, handler ikke om at et beløp er glemt, men om at det er lagt i feil post:

• Renteinntekter ført som driftsinntekt i stedet for finansinntekt. Dette endrer ikke skatten, men gir et misvisende driftsresultat og kan trigge unødvendige valideringsspørsmål.

• Mottatt utbytte ført med hele beløpet som skattefritt, uten å legge til de tre prosentene som faktisk er skattepliktige. Dette gir for lav skattepliktig inntekt og må rettes.

• Årsavgift til Brønnøysund ført som finanskostnad. Det er en driftskostnad knyttet til selskapets eksistens som juridisk enhet, ikke en finansiell transaksjon.

• Administrasjonsgebyr fakturert til datterselskap ført som finansinntekt i stedet for driftsinntekt, fordi det kommer fra et selskap i samme konsern. Det er arten av tjenesten, ikke hvem som betaler, som avgjør posten.

For et selskap med bare renteinntekter og noen få driftskostnader er konsekvensen av en feilklassifisering som regel liten i kroner, men den kan likevel gi et resultatregnskap som ser ulogisk ut sammenlignet med i fjor, og det er nettopp den typen avvik Skatteetatens validering reagerer på.

Poster som sjelden gjelder et enkelt AS

Størstedelen av næringsspesifikasjonens resultatposter er laget for selskaper med egen drift, ikke for et holdingselskap eller et inaktivt AS. Varekostnad, lønnskostnad og avskrivning på driftsmidler er de tydeligste eksemplene: har selskapet ingen ansatte, ingen varelager og ingen maskiner eller inventar, er disse postene rett og slett null, og det er ikke noe å hente eller sjekke der.

Det er verdt å si tydelig fra om dette, fordi mange som googler seg fram til næringsspesifikasjonen, får treff i veiledninger skrevet for selskaper med full drift, og bruker unødvendig tid på poster som ikke gjelder dem. Har selskapet ditt verken ansatte, varer eller driftsmidler, kan du med god samvittighet hoppe over disse postene og gå rett til finanspostene og de få driftskostnadene som faktisk har innhold.

Det samme gjelder midlertidige forskjeller, som oppstår når regnskapsmessig og skattemessig verdi på en eiendel avviker, typisk ved avskrivning av driftsmidler. Uten driftsmidler er det normalt ingen midlertidige forskjeller å rapportere, og denne delen av næringsspesifikasjonen kan settes til null uten videre undersøkelse.

Kort oppsummert

Resultatpostene i næringsspesifikasjonen er faste kategorier, ikke fritekst, og for et lite eller inaktivt AS er det stort sett finanspostene som krever ekstra oppmerksomhet. Renteinntekter er fullt skattepliktige, mottatt utbytte fra et annet AS er 97 prosent fritatt og 3 prosent skattepliktig, og gevinst ved salg av aksjer er fullt fritatt. Se næringsspesifikasjonen for AS for hele skjemaet, og avstemming av balansen mot skattemeldingen for hvordan resultatpostene henger sammen med balansen.