En permanent forskjell er en post som regnskapet og skatteloven aldri blir enige om — verken i år eller noe senere år. Kostnadsfører du 10 000 kroner i representasjon, blir de 10 000 kronene stående som kostnad i regnskapet for alltid, samtidig som skatteloven aldri gir fradrag for dem. Forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat justeres for den én gang, og så er saken avsluttet. Det er dette som skiller en permanent forskjell fra en midlertidig forskjell, som i stedet reverserer i et senere år. Se midlertidige forskjeller: slik oppstår de for den andre typen.
Hvorfor forskjellen oppstår
Regnskapsloven bygger resultatet på sammenstillingsprinsippet: kostnader og inntekter tas med når de hører sammen økonomisk, jf. regnskapsloven § 4-1. Skatteloven stiller et annet krav. Hovedregelen i skatteloven § 6-1 gir bare fradrag for kostnad som er «pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Der lovgiver av andre hensyn — kontrollhensyn, fordelingshensyn eller ren skattepolitikk — har bestemt at en bestemt kostnad eller inntekt aldri skal påvirke skatten, oppstår en permanent forskjell. Den korrigeres inn i eller ut av alminnelig inntekt det året den oppstår, og forblir der.
De vanligste permanente forskjellene i et lite AS
Representasjon. Skatteloven § 6-21 er entydig: «Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon.» Regningen fra en kundemiddag eller en gave til en forretningsforbindelse er en reell kostnad i regnskapet, men den skal aldri redusere skatten.
Gaver til frivillige organisasjoner utenfor grensene. Skatteloven § 6-50 gir fradrag for pengegaver til godkjente organisasjoner, men bare mellom 500 kroner og 25 000 kroner årlig. Gir selskapet mindre enn 500 kroner eller mer enn 25 000 kroner til slikt formål i året, er den delen som faller utenfor grensene en permanent forskjell — den er kostnadsført i regnskapet, men uten fradragsrett.
Aksjeinntekter under fritaksmetoden. Utbytte og gevinst på aksjer i selskap er som hovedregel skattefritt for et aksjeselskap som eier aksjene, etter skatteloven § 2-38. Inntekten står i det regnskapsmessige resultatet, men uteblir fra alminnelig inntekt. Loven har likevel et unntak: sjette ledd i samme paragraf slår fast at tre prosent av mottatt utbytte likevel regnes som skattepliktig inntekt, den såkalte 3-prosentregelen. Denne tre-prosentandelen er i seg selv en permanent forskjell, bare med motsatt fortegn.
Det er lett å tenke på en permanent forskjell som noe komplisert, men mekanikken er enkel: den er en engangsjustering. Den slår ut i årets tall og forsvinner deretter helt fra beregningen. Det er også derfor den ikke krever noen oppfølging i senere års skattemelding — i motsetning til en midlertidig forskjell, som må følges år for år til den er reversert i sin helhet.
Post | Fradragsberettiget skattemessig? | Hjemmel |
|---|---|---|
Representasjonskostnad | Nei, aldri | Skatteloven § 6-21 |
Gave til frivillig organisasjon, under 500 kr | Nei | Skatteloven § 6-50 |
Gave til frivillig organisasjon, over 25 000 kr | Nei, for den overskytende delen | Skatteloven § 6-50 |
Utbytte og aksjegevinst under fritaksmetoden | Skattefritt, unntatt 3 % av utbytte | Skatteloven § 2-38 |
Et regneeksempel
Et holdingselskap mottar 200 000 kroner i utbytte fra datterselskapet i løpet av året, og har i tillegg brukt 8 000 kroner på en middag med en samarbeidspartner. Begge postene er med i det regnskapsmessige resultatet. Skattemessig ser bildet slik ut:
Av utbyttet er 194 000 kroner (97 %) skattefritt under fritaksmetoden, mens 6 000 kroner (3 %) er skattepliktig.
Av representasjonskostnaden på 8 000 kroner gis det ikke fradrag i det hele tatt.
Ingen av disse to postene kommer tilbake i noe senere år. De er ferdig behandlet det året de oppstår, og det er nettopp derfor de kalles permanente.
Hvorfor et holdingselskap bør bry seg
Et rent holdingselskap uten driftsmidler og uten ansatte har som regel få eller ingen midlertidige forskjeller — det har verken avskrivninger eller varelager å periodisere. Men det har ofte nettopp den ene permanente forskjellen som er mest utbredt i akkurat denne typen selskap: aksjeinntekter under fritaksmetoden. Utbytte fra et driftsselskap til et holdingselskap er hverdagskost, og tre-prosentregelen gjør at et holdingselskap som ikke har annen aktivitet, likevel kan ha noe skattepliktig inntekt et år det egentlig føler seg «tomt».
Konsekvensen for alminnelig inntekt
Fordi permanente forskjeller aldri reverserer, skal de heller ikke gi opphav til utsatt skatt eller utsatt skattefordel i balansen — det er forbeholdt midlertidige forskjeller. En permanent forskjell påvirker kun årets alminnelige inntekt, og dermed kun årets betalbare skatt. Den er også en del av grunnlaget for beregningen i skattemessig mot regnskapsmessig resultat, som viser hvordan permanente og midlertidige forskjeller til sammen bygger bro mellom de to resultatene. Poenget med å skille dem tydelig er at bare den ene typen krever noe mer enn en engangsjustering: en midlertidig forskjell må følges opp år for år helt til den er reversert, mens en permanent forskjell er ferdigbehandlet så snart årets skattemelding er levert.
Vanlige feil å unngå
Den vanligste feilen er å behandle en permanent forskjell som om den skulle reversere, og sette av utsatt skatt eller utsatt skattefordel for den. Det skal man ikke — det finnes ingen fremtidig skatteeffekt å vente på når forskjellen aldri jevner seg ut. Den nest vanligste feilen er å overse tre-prosentregelen på utbytte, og legge til grunn at alt utbytte under fritaksmetoden er fullstendig skattefritt. Det er det ikke; tre prosent av utbyttet er alltid med i alminnelig inntekt.
Oppsummert
En permanent forskjell oppstår når skatteloven av andre hensyn enn regnskapets sammenstillingsprinsipp nekter fradrag for en kostnad, eller fritar en inntekt fra beskatning, og dette aldri endrer seg i noe senere år. De vanligste eksemplene i et lite AS er representasjon, gaver utenfor beløpsgrensene og aksjeinntekter under fritaksmetoden. Forskjellen påvirker årets alminnelige inntekt direkte, uten noe motsvar i balansen. Har selskapet flere slike poster samme år, summeres de hver for seg før alminnelig inntekt fastsettes endelig.