Må et inaktivt AS levere aksjonærregisteroppgaven?

Mange som eier et hvilende aksjeselskap går ut fra at rapporteringsplikten sover sammen med selskapet. Det gjør den ikke. Aksjonærregisteroppgaven skal leveres hvert eneste år så lenge selskapet står registrert, uavhengig av om det har vært omsetning, utbytte eller en eneste endring i eierforholdet.

Fristen er 31. januar. For inntektsåret 2026 betyr det 31. januar 2027.

Plikten følger selskapet, ikke aktiviteten

Alle norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal levere aksjonærregisteroppgaven, i tillegg til sparebanker med egenkapitalbevis. Boligbyggelag er unntatt. Det følger av Skatteetatens egen oversikt over leveringsplikten. Skatteetaten knytter plikten til at selskapet eksisterer, ikke til hva det har foretatt seg.

Det får tre konsekvenser som overrasker mange:

• Et selskap uten omsetning skal levere.

• Et selskap uten endringer i aksjonærforholdet skal levere — oppgaven bekrefter da at alt står som før.

• Et selskap som er avviklet i løpet av året skal levere for den perioden det eksisterte.

Med andre ord: den eneste måten å bli kvitt plikten på er at selskapet faktisk er slettet, og selv da gjenstår oppgaven for det siste året.

Dette treffer holdingselskaper særlig ofte. Et holdingselskap som bare eier aksjer i et driftsselskap har gjerne ingen ansatte, ingen fakturaer og ingen bevegelse på kontoen — men det har aksjonærer, og det er nettopp aksjonærene oppgaven handler om. At selskapet er «tomt» i regnskapsmessig forstand gjør det ikke tomt i aksjonærregisterets forstand.

Ansvaret ligger hos styret. Det er styret som er ansvarlig for at oppgaven blir levert, også i selskap der styret består av én person som knapt tenker på selskapet i løpet av året. Har du et sovende AS du har glemt at du sitter i styret for, er plikten din like fullt.

Hva det koster å la være

Leverer du ikke innen fristen, løper det tvangsmulkt. Satsen er et halvt rettsgebyr per dag i inntil 20 dager.

Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026, og satsene justeres ved hvert årsskifte. Gjeldende satser står i Skatteetatens oversikt over tvangsmulkt.

For et selskap uten inntekter er 13 450 kroner en reell kostnad, og den kommer i tillegg til eventuelle gebyrer for årsregnskap og skattemelding, som har egne frister og egne satser.

Mulkten slutter å løpe når oppgaven er levert og godkjent. Leverer du en oppgave som blir avvist, fortsetter den derimot — en innsending som ikke går gjennom teller ikke som levert. Det er verdt å vite for den som sender inn i siste liten: det er godkjenningen, ikke forsøket, som stopper klokka.

Konsekvensen aksjonærene merker personlig

Dette er den delen som sjelden nevnes, og som ofte betyr mer enn selve mulkten.

Skatteetaten bruker aksjonærregisteroppgaven til å produsere aksjeoppgaven (RF-1088), som aksjonærene får. Blir oppgaven ikke levert eller ikke godkjent, kan ikke Skatteetaten lage aksjeoppgaven. Da får aksjonærene:

• ingen forhåndsutfylte beløp for utbytte, gevinst, tap og skjermingsfradrag i skattemeldingen

• bortfall av fritaket fra å levere skattemelding

En manglende oppgave fra et sovende holdingselskap kan altså gi eierne privat merarbeid i sin egen skattemelding. For selskap med flere aksjonærer rammer forsømmelsen alle sammen, ikke bare den som skulle levert.

Altinn-skjemaet finnes ikke lenger

Fram til mai 2026 kunne oppgaven leveres i Altinn eller på papir. Fra juni 2026 er begge deler borte. Alle aksjeselskap må levere gjennom et sluttbrukersystem, altså et system som snakker direkte med Skatteetaten.

Det gjelder også korrigeringer for 2025 og tidligere år. Har du en gammel feil å rette opp — feil antall aksjer, en aksjonær som mangler, en kapitalendring som aldri ble rapportert — kan den ikke lenger rettes i det gamle skjemaet. Korrigeringen må gjennom samme vei som en ny oppgave.

Det er en grunn til å ta en gjennomgang nå framfor i januar. Oppdager du et avvik mellom det Skatteetaten har registrert og det som faktisk stemmer, er det bedre å oppdage det i god tid enn i fristuka.

For selskap med regnskapsfører eller et årsoppgjørsprogram skjer dette av seg selv. For et inaktivt AS uten regnskapsfører er dette derimot en ny praktisk hindring: plikten er den samme som før, men den kjente veien til å oppfylle den er stengt. Innoro leverer aksjonærregisteroppgaven som et sluttbrukersystem for 1 600 kroner eksklusiv merverdiavgift, uten abonnement.

Hva oppgaven faktisk skal inneholde

For et inaktivt selskap er innholdet som regel kort:

1. Selskapets organisasjonsnummer og aksjekapital

2. Alle aksjonærer med fødselsnummer eller organisasjonsnummer

3. Antall aksjer per aksjonær, fordelt på aksjeklasser

4. Eventuelle hendelser i året: utbytte, kapitalendringer, kjøp og salg av aksjer

Har det ikke skjedd noe, er punkt fire tomt, og oppgaven bekrefter beholdningen slik den var ved årsskiftet. Det er nettopp derfor plikten oppleves som unødvendig — men bekreftelsen er hele poenget, siden Skatteetaten ellers ikke vet om stillheten betyr «ingen endring» eller «ikke levert».

Tre frister å holde styr på

Et inaktivt AS har som regel tre pliktige leveranser i året, med tre ulike frister og tre ulike sanksjoner:

Det er verdt å merke seg at aksjonærregisteroppgaven kommer først i året, og at den er den som oftest glemmes — nettopp fordi den ikke har noe med regnskapstall å gjøre.

Kort oppsummert

Et inaktivt aksjeselskap har nøyaktig samme plikt til å levere aksjonærregisteroppgaven som et selskap i full drift. Fristen er 31. januar, tvangsmulkten er inntil 13 450 kroner, og siden juni 2026 må leveringen skje gjennom et sluttbrukersystem. Skal selskapet uansett avvikles, gjelder plikten fram til det faktisk er slettet.

Sitter du med et hvilende selskap du er usikker på, er det enkleste å sette fristen i kalenderen nå og bruke januar på å bli ferdig med den.