Aksjonærregisteroppgaven for nystiftet AS

Stifter du et aksjeselskap i oktober, er den vanligste antakelsen at aksjonærregisteroppgaven kan vente til selskapet har vært i drift et helt år. Det stemmer ikke. Skatteetaten knytter plikten til at selskapet er registrert som aksjeselskap, ikke til hvor lenge det har eksistert eller om det har rukket å gjøre noe. Et selskap stiftet i oktober 2026 skal levere sin første aksjonærregisteroppgave innen 31. januar 2027, på lik linje med et selskap som har eksistert i tiår.

Stiftelsesdatoen gir ingen fritaksperiode

Det finnes ingen regel om at nystiftede selskap får «komme i gang» før rapporteringsplikten begynner å løpe. Plikten til å levere aksjonærregisteroppgave gjelder alle norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap, og et selskap er et aksjeselskap fra det øyeblikket det er registrert i Foretaksregisteret — ikke fra det tidspunktet det begynner å fakturere eller ansette.

Den første oppgaven dekker perioden fra stiftelsesdatoen til 31. desember samme år, selv om den perioden bare er noen uker. Stiftes selskapet 15. desember, skal oppgaven likevel leveres 31. januar året etter, og den vil dekke de siste to ukene av året.

Det gjør aksjonærregisteroppgaven til den første pliktige innsendingen et nystiftet selskap møter — den kommer typisk før både første skattemelding og første årsregnskap, siden fristen for disse ligger senere på året.

Hva den første oppgaven skal inneholde

For et helt nytt selskap er innholdet hentet direkte fra stiftelsesdokumentene:

1. Organisasjonsnummer og aksjekapital slik den ble fastsatt ved stiftelsen

2. Stifterne som aksjonærer, med fødselsnummer eller organisasjonsnummer

3. Antall aksjer hver stifter fikk tildelt, fordelt på aksjeklasse

4. Stiftelsen selv som hendelse — at aksjene ble utstedt for første gang det aktuelle året

Har det ikke skjedd noe mer enn selve stiftelsen i løpet av resten av året, er det stiftelsen som er den ene hendelsen oppgaven skal vise. Har det derimot kommet inn en ny aksjonær, eller er aksjer overført allerede i stiftelsesåret, skal også det med.

Stiftelsesdokumentet og aksjeeierboken er de naturlige kildene til disse opplysningene, siden de skal stemme overens med det som faktisk ble vedtatt på stiftelsesmøtet.

Bekreft aksjekapitalen mot Brønnøysundregistrene

Før du fyller ut oppgaven, er det verdt å sjekke at aksjekapitalen og eierstrukturen som er registrert i Foretaksregisteret faktisk stemmer med det som ble vedtatt. Feilregistreringer ved stiftelse skjer, særlig hvis stiftelsen ble gjort uten bistand. Du finner selskapets registrerte opplysninger fritt tilgjengelig hos Brønnøysundregistrene, og det er en rask sjekk som fanger opp avvik før de havner i aksjonærregisteret også.

Et vanlig avvik er at aksjekapitalen som faktisk ble innbetalt til selskapets konto, ikke stemmer krone for krone med det som ble vedtatt i stiftelsesdokumentet — for eksempel fordi et rundingsavvik eller en for sen innbetaling ikke ble korrigert i etterkant. Slike avvik bør rettes opp før den første aksjonærregisteroppgaven leveres, ikke etterpå, siden det er enklere å endre et tall som aldri er sendt inn enn å korrigere en allerede levert oppgave.

Aksjeklasse skal med selv med bare én type aksjer

Et punkt som ofte overrasker ved en første oppgave: aksjeklasse er et felt som skal fylles ut selv om selskapet bare har én type aksjer med like rettigheter. De aller fleste nystiftede selskap har nettopp det, men Skatteetatens skjema krever likevel at aksjene plasseres i en klasse — som regel en enkelt, udelt klasse for hele aksjekapitalen. Mangler dette feltet, kan oppgaven bli avvist. Har selskapet flere aksjeklasser fra stiftelsen av, for eksempel fordi noen aksjer er gitt uten stemmerett, krever det egen håndtering i oppgaven.

Dette er verdt å avklare før stiftelsesdokumentet skrives, ikke etterpå. Skal selskapet ha flere aksjeklasser fra dag én, må det framgå av vedtektene som vedtas på stiftelsesmøtet, og da er det enklere å få riktig struktur inn i den første aksjonærregisteroppgaven enn å måtte endre en allerede innsendt oppgave i etterkant.

Konsekvensen av å utsette den første oppgaven

Mange nystiftede selskap bruker det første året på å komme i gang, og aksjonærregisteroppgaven havner nederst på listen fordi den ikke oppleves som en del av «den egentlige driften». Konsekvensene av å utsette den er de samme som for et etablert selskap: tvangsmulkt på et halvt rettsgebyr per dag i inntil 20 dager, til sammen maksimalt 13 450 kroner i 2026.

For et selskap som nettopp har brukt penger på stiftelsesgebyr og oppstartskostnader, er det en unødvendig kostnad å legge til, særlig siden den skyldes en frist som kommer overraskende tidlig i selskapets levetid — gjerne før gründeren har rukket å områ seg. Er stifteren selv et annet aksjeselskap, for eksempel et holdingselskap som stifter et driftsselskap, er det like fullt driftsselskapet — den nystiftede enheten — som har leveringsplikten for sin egen aksjonærregisteroppgave, ikke morselskapet.

Det er også verdt å vite at stifterne selv, som de første aksjonærene, er avhengige av at denne oppgaven blir levert og godkjent for i det hele tatt å motta aksjeoppgaven (RF-1088) med forhåndsutfylte opplysninger i sin egen skattemelding.

Levering skjer gjennom et sluttbrukersystem

Siden juni 2026 er verken Altinn-skjemaet eller papirinnlevering et alternativ. Et nystiftet selskap har dermed aldri hatt tilgang til den gamle løsningen, og må fra første stund levere gjennom et sluttbrukersystem som snakker direkte med Skatteetaten. Innoro er ett slikt system, og leverer aksjonærregisteroppgaven i tillegg til skattemelding med næringsspesifikasjon og årsregnskap til Regnskapsregisteret.

Kort oppsummert

Et nystiftet aksjeselskap har samme plikt til å levere aksjonærregisteroppgave som et selskap i etablert drift, fra og med stiftelsesåret. Oppgaven dekker perioden fra stiftelsesdatoen til årsskiftet, skal inneholde stifterne som aksjonærer og aksjeklassen aksjene tilhører, og fristen er 31. januar året etter stiftelsen — uansett hvor sent på året selskapet ble opprettet.