En feil i aksjonærregisteret rettes ikke ved å justere tallene i årets oppgave. Den rettes ved å sende inn en ny, korrigert aksjonærregisteroppgave for det året feilen oppsto. Har selskapet rapportert feil antall aksjer i 2023, er det en korrigert oppgave for 2023 som skal leveres, selv om du oppdager feilen først i 2026.
Dette prinsippet — at rettelsen alltid går til kildeåret, ikke til inneværende år — er det som overrasker flest, og det som ligger bak de fleste av spørsmålene i denne artikkelen.
Hvorfor det ikke holder å rette i årets oppgave
Aksjonærregisteret er kumulativt. Hvert års oppgave bygger videre på beholdningen fra året før, og Skatteetaten sammenligner de innsendte tallene mot det som allerede ligger i registeret. Er utgangspunktet feil — for eksempel fordi en aksjonær har for få aksjer registrert fra en tidligere kapitalforhøyelse — vil feilen forplante seg videre til alle senere år, uansett hvor riktig du fyller ut det inneværende.
Det er også derfor tidligere års oppgaver må være levert og godkjent før inneværende års oppgave kan godkjennes. En uoppdaget feil et par år tilbake kan i verste fall stå i veien for å få årets oppgave gjennom i det hele tatt, helt til den underliggende feilen er rettet.
Slik gjør du det i praksis
Identifiser hvilket år feilen oppsto i — ikke bare hvilket år den ble oppdaget.
Innhent riktige opplysninger fra aksjeeierboken, stiftelsesdokumentet eller protokoll fra generalforsamling for det aktuelle året.
Send inn en korrigert aksjonærregisteroppgave for det året, gjennom et sluttbrukersystem.
Vent på at korrigeringen er godkjent før du eventuelt korrigerer påfølgende år som er berørt av samme feil.
Varsle aksjonærene som er berørt, slik at de kan oppdatere sin egen skattemelding.
Er flere år berørt av samme underliggende feil — for eksempel en aksjonær som har manglet i registeret i tre år på rad — må hvert av disse årene korrigeres hver for seg, i kronologisk rekkefølge. Rekkefølgen er ikke tilfeldig: godkjenner Skatteetaten et år før det foregående er rettet, kan det gi feil utgangspunkt for det påfølgende året, og dermed skape en ny feil i stedet for å fjerne den gamle.
Type feil | Hva som må rettes | Hvem varsles |
|---|---|---|
Feil antall aksjer | Korrigert oppgave for året feilen oppsto | Berørt aksjonær |
Manglende aksjonær | Korrigert oppgave for året aksjonæren skulle vært med | Den uteglemte aksjonæren |
Feil aksjeklasse | Korrigert oppgave for gjeldende og eventuelt tidligere år | Alle aksjonærer i feil klasse |
Feil kapitalendring | Korrigert oppgave for året endringen skjedde | Samtlige aksjonærer |
Aksjonæren må selv oppdatere sin egen skattemelding
Dette er punktet flest selskap glemmer å tenke på: en korrigert aksjonærregisteroppgave oppdaterer ikke automatisk en skattemelding aksjonæren allerede har levert. Har aksjonæren mottatt skatteoppgjør basert på de gamle, feilaktige tallene, må vedkommende selv sende inn en endret skattemelding etter at korrigeringen er godkjent — selskapets rettelse alene fikser ikke aksjonærens skatteoppgjør.
For et selskap med få aksjonærer er dette overkommelig å følge opp direkte. For et selskap med mange eiere bør styret sette av tid til å varsle alle berørte, ikke bare de mest åpenbart involverte, siden en feil i eierstrukturen ofte påvirker beregningsgrunnlaget for flere aksjonærer enn den ene feilen isolert sett gjelder.
Levering av korrigeringer skjer nå kun ett sted
Fram til mai 2026 kunne korrigeringer for eldre år sendes i Altinn. Fra juni 2026 er den muligheten borte. Det gjelder uttrykkelig også korrigeringer for 2025 og tidligere år — en gammel feil fra for eksempel 2022 kan ikke lenger rettes i det nedlagte skjemaet, men må gjennom et sluttbrukersystem på samme måte som en helt ny oppgave.
For et selskap som aldri har brukt et sluttbrukersystem før, og som oppdager en flerårig feil i eierstrukturen, betyr dette at selve verktøyet for å rette opp må være på plass før korrigeringsarbeidet i det hele tatt kan starte.
Når er det egentlig verdt å rette?
Ikke enhver liten avvik krever en fullstendig korrigering. En feilstaving i navnet på en aksjonær som ellers er riktig identifisert med fødselsnummer, har typisk ingen praktisk konsekvens. En feil som derimot påvirker antall aksjer, aksjeklasse, kjøpesum eller utbyttebeløp, bør rettes, fordi den direkte påvirker aksjonærens skattemelding og skatteoppgjør.
Er du usikker på om et avvik du har oppdaget er stort nok til å kreve korrigering, er en enkel tommelfingerregel om det ville endret et beløp aksjonæren ser i sin egen skattemelding. Gjør det det, bør det rettes.
Hva som skjer om feilen aldri rettes
Lar man en feil i aksjonærregisteret stå urettet, forsvinner den ikke av seg selv. Den ligger og venter til den før eller siden blir synlig — typisk ved et eierskifte, en kapitalendring eller en kontroll fra Skatteetaten, der de historiske tallene plutselig må stemme for at den nye hendelsen skal kunne registreres riktig. Jo lenger en feil får stå, desto flere år må i verste fall korrigeres i etterkant, siden hvert år bygger videre på det forrige.
For aksjonæren personlig kan en urettet feil bety at skatteoppgjøret gjennom flere år har vært basert på feil grunnlag, uten at det nødvendigvis er oppdaget før et salg eller en arveoverføring tvinger fram en fullstendig gjennomgang av historikken. Det gjør det mer lønnsomt å rydde opp tidlig, framfor å la en liten feil ligge og vokse seg til et større etterarbeid. En årlig kontroll av at fjorårets tall stemmer, tar langt kortere tid enn å rekonstruere fem år med eierhistorikk i etterkant.
Kort oppsummert
Feil i aksjonærregisteret rettes med en ny, korrigert oppgave for det året feilen faktisk oppsto, ikke ved å justere inneværende år. Uoppdagede feil fra tidligere år kan blokkere godkjenning av årets oppgave, og en rettelse fra selskapets side oppdaterer ikke automatisk aksjonærens allerede leverte skattemelding — det må aksjonæren gjøre selv. Siden juni 2026 skjer all korrigering, uansett hvor gammelt året er, gjennom et sluttbrukersystem.