Slik leverer du aksjonærregisteroppgaven etter at Altinn-skjemaet forsvant

Den største praktiske endringen for norske aksjeselskap i 2026 fikk lite oppmerksomhet: Altinn-skjemaet for aksjonærregisteroppgaven er avviklet. Fram til mai 2026 kunne oppgaven leveres i Altinn eller sendes på papir. Fra juni finnes ingen av delene.

Alle aksjeselskap må nå levere gjennom et sluttbrukersystem — et fagsystem som snakker direkte med Skatteetatens API-er i stedet for gjennom et skjema du fyller ut manuelt.

Hva et sluttbrukersystem faktisk er

Begrepet høres teknisk ut, men betyr noe enkelt: et system som er godkjent for å sende data direkte til Skatteetaten på selskapets vegne. Årsoppgjørsprogrammer og regnskapssystemer er sluttbrukersystemer. Det er også tjenester som gjør én bestemt innlevering.

Forskjellen fra det gamle Altinn-skjemaet er at du ikke lenger fyller ut felter i en nettleser hos Altinn. Du legger inn opplysningene i systemet, og systemet formaterer og sender dem videre.

For deg som bruker er forskjellen mindre enn den høres ut. Du oppgir de samme opplysningene som før: aksjekapital, aksjonærer, aksjeklasser og eventuelle hendelser.

Én praktisk forskjell er verdt å kjenne til. Det gamle skjemaet lot deg lagre underveis og komme tilbake. Et sluttbrukersystem sender oppgaven som en samlet innsending når du er ferdig, og du får svaret fra Skatteetaten med én gang — godkjent eller avvist, med feilkode. Det er raskere, men det betyr også at du bør ha opplysningene klare før du starter.

Hvem endringen faktisk rammer

For de fleste selskap skjer dette av seg selv. Har du regnskapsfører, leverer regnskapsføreren gjennom sitt system. Har du et årsoppgjørsprogram, har det som regel funksjonen innebygd.

Endringen rammer én bestemt gruppe: selskap som leverte selv, i Altinn, uten noe fagsystem. Det er typisk holdingselskap og inaktive AS — selskap med så lite aktivitet at et regnskapssystem aldri har vært verdt kostnaden.

For disse er situasjonen ny. Plikten er nøyaktig den samme som før, fristen er fortsatt 31. januar, men den kjente veien til å oppfylle den er stengt.

Det er også en gruppe som ikke oppdager endringen før det haster: selskap der oppgaven historisk har vært en tiendeminutters jobb i januar, gjort av en styreleder som ikke tenker på selskapet ellers i året. De vil lete etter skjemaet der det pleide å ligge, og ikke finne det.

Innoro er et sluttbrukersystem som leverer aksjonærregisteroppgaven alene, uten abonnement, for selskap som ikke trenger noe mer.

Korrigeringer for tidligere år går samme vei

Dette overrasker flere: endringen gjelder også korrigeringer for 2025 og tidligere år. Oppdager du at en gammel oppgave var feil — en aksjonær som manglet, et feil antall aksjer, en kapitalendring som aldri ble rapportert — kan den ikke lenger rettes i det gamle skjemaet.

Korrigeringen må sendes på samme måte som en ny oppgave. Har du et etterslep du har tenkt å rydde opp i, er det altså ikke lenger et spørsmål om å finne fram det gamle skjemaet.

En korrigering erstatter den opprinnelige oppgaven for det året i sin helhet. Du sender altså ikke bare inn differansen eller den ene aksjonæren som manglet — hele året rapporteres på nytt, med de riktige tallene. Det gjør det viktig å ha oversikt over hva som faktisk var korrekt for det året, ikke bare hva som er korrekt i dag.

Hva som ikke endret seg

Det er verdt å være tydelig på hva som står fast, siden endringen har skapt en del usikkerhet:

• Fristen er fortsatt 31. januar året etter inntektsåret

• Innholdet i oppgaven er det samme

• Plikten gjelder fortsatt alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap, også de uten aktivitet og uten endringer

• Tvangsmulkten er uendret

Med andre ord: bare leveringsmåten er ny.

Frist og konsekvenser

Leverer du ikke i tide, løper tvangsmulkt på et halvt rettsgebyr per dag i inntil 20 dager. Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026, som gir 672,50 kroner per dag og maksimalt 13 450 kroner.

I tillegg kommer konsekvensen aksjonærene merker: uten en godkjent oppgave kan ikke Skatteetaten produsere aksjeoppgaven, og aksjonærene mister både forhåndsutfylte beløp i skattemeldingen og fritaket fra å levere den.

Hva du bør gjøre nå

Sitter du med et selskap som pleide å levere i Altinn, er det tre spørsmål å avklare før januar:

1. Har du et system som kan levere, eller må du skaffe ett?

2. Stemmer aksjonæropplysningene med det som faktisk er registrert?

3. Finnes det gamle feil som bør korrigeres i samme runde?

Å avklare dette i god tid er hele poenget. Oppdager du i fristuka at du ikke har noen vei til å levere, er det for sent til å gjøre noe rolig med det.

Det andre punktet er lettere å undervurdere enn det høres ut. Aksjonærregisteret bygger på det selskapene selv har rapportert år for år, og feil forplanter seg: et feil antall aksjer i 2022 står der fortsatt i 2026 hvis ingen har rettet det. Har selskapet vært gjennom en kapitalforhøyelse, en fisjon eller et eierskifte som ble håndtert litt løst, er det ganske sannsynlig at registeret ikke stemmer.

Sammenlign derfor mot det du vet er riktig — aksjeeierboken, stiftelsesdokumentet og generalforsamlingsprotokollene — framfor å anta at fjorårets tall var korrekte.

Kort oppsummert

Altinn-skjemaet og papirinnlevering for aksjonærregisteroppgaven ble avviklet i juni 2026, og alle aksjeselskap må nå levere gjennom et sluttbrukersystem. Det gjelder også korrigeringer for tidligere år.

Frist, innhold og plikt er uendret. Har du regnskapsfører eller et årsoppgjørsprogram, merker du lite. Leverte du selv i Altinn, må du finne en ny vei før 31. januar.