Tilleggsforskudd: slik unngår du rentetillegg

Tilleggsforskudd er en frivillig innbetaling av skatt utover den ordinære forskuddsskatten, betalt for å dekke en forventet restskatt før rentetillegget begynner å koste noe. Fristen er 31. mai i året etter inntektsåret, eller det tidspunktet skatteoppgjøret blir sendt, dersom det skjer før 31. mai. Ordningen er hjemlet i skattebetalingsloven § 4-7, utdypet i Skattebetalingshåndboken.

Dette gjelder aksjeselskap på samme måte som lønnstakere og personlig næringsdrivende — fristen 31. mai er felles. Det som derimot er spesielt for selskap, er at rentesatsen som gjør tilleggsforskudd lønnsomt er den samme satsen som gjelder for restskatt hos upersonlige skattytere, ikke satsen for privatpersoner.

Hvorfor tilleggsforskudd finnes

Forskuddsskatten et aksjeselskap betaler i februar og april er beregnet ut fra fjorårets fastsatte skatt. Har selskapet hatt et bedre år enn i fjor, blir forskuddet for lavt, og differansen blir restskatt når skatteoppgjøret er klart. På restskatt løper det et rentetillegg fra 15. mars i oppgjørsåret.

Tilleggsforskudd er selskapets mulighet til å lukke dette gapet før det koster noe. Ser du allerede i april eller mai at årets resultat blir vesentlig bedre enn i fjor, kan selskapet betale inn differansen frivillig. Beløpet krediteres som forskudd på den endelige skatten, på lik linje med den ordinære forskuddsskatten.

Et eksempel: et aksjeselskap betalte 5 000 kroner i forskuddsskatt i hver av terminene i februar og april, basert på fjorårets resultat. I april ser styret at årets overskudd trolig vil gi rundt 40 000 kroner i skatt totalt. I stedet for å vente på restskatt med rentetillegg fra 15. mars, betaler selskapet inn de resterende 30 000 kronene som tilleggsforskudd innen 31. mai. Blir den endelige skatten lavere enn ventet, får selskapet overskytende tilbake med rentegodtgjørelse. Blir den høyere, gjenstår bare en mindre restskatt å avregne.

Fristen: 31. mai eller skatteoppgjøret, det som kommer først

Tilleggsforskudd må være betalt innen 31. mai i året etter inntektsåret for å telle med i beregningen uten rentekonsekvens. Er skatteoppgjøret allerede sendt før den datoen, er det den datoen som gjelder — da er det for sent å påvirke oppgjøret med en ny innbetaling.

Betaler selskapet inn tilleggsforskudd etter denne fristen, blir beløpet normalt ikke godskrevet skatteoppgjøret i det hele tatt, men tilbakebetalt selskapet i stedet. Med andre ord: en sen innbetaling gjør ingen nytte — den kommer bare i retur.

Hva det faktisk sparer deg for

Rentetillegget på restskatt for upersonlige skattytere som aksjeselskap er 3,12 prosent per år for inntektsåret 2025 (oppgjør 2026), beregnet fra 15. mars 2026 og fram til restskatten forfaller. Betaler selskapet i stedet inn tilleggsforskudd innen 31. mai, unngår det denne renten helt på den delen av beløpet som dekkes. Satsen fastsettes av Finansdepartementet og endrer seg fra år til år — se Skatteetatens gjeldende satsoversikt for rentetillegg og rentegodtgjørelse før du regner på beløpet ditt.

Viser det seg i etterkant at selskapet betalte inn mer enn nødvendig, blir det overskytende tilbakebetalt med rentegodtgjørelse, forutsatt at tilleggsforskuddet ble betalt innen fristen. Rentegodtgjørelsen beregnes etter samme mekanikk som rentetillegget, bare motsatt vei.

Slik betaler du inn tilleggsforskudd

Innbetalingen skjer med samme KID-nummer og kontonummer som selskapet ellers bruker til forskuddsskatt, tilgjengelig under selskapets skatteforhold hos Skatteetaten. Det kreves ingen søknad eller forhåndsgodkjenning — betaler du inn beløpet innen fristen, blir det automatisk godskrevet ved oppgjøret.

Det praktiske spørsmålet er derfor ikke hvordan, men hvor mye. Vurderingen bør ta utgangspunkt i et grovt anslag på årets skattepliktige resultat sammenlignet med det forskuddsskatten allerede dekker. Er selskapet usikkert på beløpet, er det bedre å betale inn noe mer enn nødvendig — overskuddet kommer tilbake med rentegodtgjørelse — enn å la restskatten stå ubetjent til skatteoppgjøret.

For et selskap uten regnskapsfører er den enkleste framgangsmåten å ta utgangspunkt i et foreløpig årsresultat, trekke fra det som allerede er betalt i forskuddsskatt for året, og runde oppover snarere enn nedover ved tvil. Har selskapet en næringsspesifikasjon eller et utkast til skattemelding klart før 31. mai, gir det et langt sikrere grunnlag for beregningen enn et rent anslag basert på bankkontoen alene.

Hvem bør vurdere dette

Tilleggsforskudd er mest aktuelt for selskap som vet, eller har god grunn til å tro, at årets resultat blir tydelig bedre enn i fjor: et selskap med et enkeltstående gevinstsalg, et holdingselskap som har mottatt et konsernbidrag, eller et driftsselskap med vekst som ikke er reflektert i fjorårets forskuddsgrunnlag.

Et inaktivt aksjeselskap uten forventet skattepliktig overskudd har normalt ingen restskatt å dekke, og dermed ingen grunn til å vurdere tilleggsforskudd i det hele tatt. For dette selskapet er poenget snarere å sjekke at forskuddsskatten ikke er satt for høyt av samme grunn.

For et holdingselskap er det særlig verdt å følge med i to situasjoner: når det mottas konsernbidrag fra et datterselskap, og når aksjer eller andre eiendeler selges med gevinst. Begge deler kan gi et betydelig skattepliktig resultat i et selskap som ellers har lite aktivitet, og som dermed har en forskuddsskatt beregnet på et år med langt lavere eller ingen skattepliktig inntekt. Uten en bevisst vurdering av tilleggsforskudd er dette nettopp den typen selskap som ender med uventet restskatt og rentetillegg, selv om eierne visste om gevinsten eller konsernbidraget lenge før skatteoppgjøret kom.

Kort oppsummert

Tilleggsforskudd er en frivillig innbetaling som lukker gapet mellom forskuddsskatt og forventet restskatt før rentetillegget begynner å løpe. Fristen er 31. mai i året etter inntektsåret, eller tidspunktet for skatteoppgjøret om det kommer først. For aksjeselskap er gevinsten å unngå rentetillegget på 3,12 prosent per år (for 2025-oppgjøret) som ellers påløper restskatt fra 15. mars.